Den firefingrede hånden fremstår som noe av en besettelse i Tarje Gullaksens utstilling med nye gouachemalerier, som rundet av sesongen på ateliergalleriet til kollegaen Marius Engh. Her fikk man også innblikk i kunstnerens tause samliv med en mann som trekker i full SWAT-mundur til alle døgnets tider, og gjennom et hull i veggen var jeg vitne til Oslos muligens første «håndteater». Gullaksen virker å profetisk ha påtatt seg å restaurere surrealismen fra dens tilstand som reservoar av slitne troper til en reell drivkraft for kreativt virke. Lenge leve patafysikken!

Stian Garbielsen om utstillingen i Kunstkritikk

The four-fingered hand is something of an obsession in Tarje Gullaksen’s new gouache paintings, which rounded off the season at the studio gallery of fellow artist Marius Engh. The exhibition also let us peer into Gullaksen’s silent cohabitation with a man dressed in full SWAT gear at all hours of the day, and through a hole in the wall I witnessed what may have been Oslo’s first ‘hand theatre’ performance. Prophetically, Gullaksen seems to have taken it upon himself to restore Surrealism from its current state as a reservoir of worn visual tropes into a viable impetus for making. Long live pataphysics!

Stian Gabrielsen about the show in Kunstkritikk